Nynorskordboka
øyeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| øyeleg | øyeleg | øyelege | øyelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| øyelegare | øyelegast | øyelegaste |
Opphav
norrønt ǿgiligrTyding og bruk
- han er så øyeleg til å stele;
- eit øyeleg uvêr
- som adverb: på ein skremmeleg måte;fælt
- det såg øyeleg ut;
- han ber seg så øyeleg
- òg: overlag (2, svært
- han vart øyeleg harm;
- det var øyeleg mange der;
- øyeleg fint vêr