Nynorskordboka
ære 2
æra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å æraå ære | ærar | æra | har æra | ær!æra!ære! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| æra + substantiv | æra + substantiv | den/det æra + substantiv | æra + substantiv | ærande |
Opphav
norrønt æra; frå lågtysk erenTyding og bruk
- syne ære (1, 1), vyrdnad
Døme
- du skal ære far din og mor di;
- dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
- gjere ære (1, 2) på, heidre
Døme
- ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
- tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Døme
- elske og ære Herren