Nynorskordboka
yte 2
yta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ytaå yte | yter | ytte | har ytt | yt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ytt + substantiv | ytt + substantiv | den/det ytte + substantiv | ytte + substantiv | ytande |
Opphav
norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av utTyding og bruk
- la nokon få;gje, betale
Døme
- yte nokon rettferd;
- yte tenester;
- yte lån;
- yte hjelp;
- yte skatt
- prestere, klare, utføre
Døme
- yte sitt beste i konkurransen;
- han hadde ytt godt arbeid i laget;
- motoren yter 70 hk
- skuve, støyte
Døme
- yte på seg;
- han ytte seg fram med to stavar;
- han vart ytt av krakken
- la gå frå seg;avhende, selje
Døme
- yte frå seg garden;
- har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
Faste uttrykk
- yte seg medkvitte seg med
- han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
- ytt som bytthipp som happ