Nynorskordboka
vyrdsle 2, vørdsle 2
vyrdsla, vørdsla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vørdslaå vørdsle | vørdslar | vørdsla | har vørdsla | vørdsl!vørdsla!vørdsle! |
| å vyrdslaå vyrdsle | vyrdslar | vyrdsla | har vyrdsla | vyrdsl!vyrdsla!vyrdsle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vørdsla + substantiv | vørdsla + substantiv | den/det vørdsla + substantiv | vørdsla + substantiv | vørdslande |
| vyrdsla + substantiv | vyrdsla + substantiv | den/det vyrdsla + substantiv | vyrdsla + substantiv | vyrdslande |
Opphav
samanheng med vyrde (2Tyding og bruk
stelle (skikkeleg);
halde rein, i god orden
Døme
- vyrdsle barna, garden, huset;
- alt var vyrdsla og velstelt