Nynorskordboka
vridekle, vrideklede, vrikle 1, vriklede
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vridekle | vridekleet | vridekle | vrideklea |
| eit vrideklede | vridekledet | vrideklede | vridekleda |
| eit vrikle | vrikleet | vrikle | vriklea |
| eit vriklede | vrikledet | vriklede | vrikleda |
Tyding og bruk
klede til å vri opp noko i
Døme
- presse safta or bæra i eit vrideklede