Nynorskordboka
votum
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit votum | votumet | votum | votuma |
Opphav
frå latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’Tyding og bruk
røyst gjeven i ei røysting (med skriftleg eller munnleg grunngjeving);
utfall av røysting
Døme
- eit klart, folkeleg votum;
- dissenterande votum
- som etterledd i ord som
- mistillitsvotum
- særvotum