Nynorskordboka
volontør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein volontør | volontøren | volontørar | volontørane |
Opphav
fransk volontaire ‘frivillig’ av, latin voluntas ‘vilje’; Ø -en etter ord som ekspeditør og redaktørTyding og bruk
ung person som arbeider for lita løn på kontor eller liknande, i regelen for å skaffe seg praktisk opplæring