Nynorskordboka
viljugskap, villigskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein viljugskap | viljugskapen | viljugskapar | viljugskapane |
| ein villigskap | villigskapen | villigskapar | villigskapane |
Opphav
sjå -skap (1Tyding og bruk
det å vere villig