Nynorskordboka
vesal
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vesal | vesalt | vesale | vesale |
Opphav
norrønt vesall; same opphav som sælTyding og bruk
- liten, tynn, veik;kraftlaus, skrøpeleg
Døme
- vere veik og vesal;
- vere vesal i fingrane;
- kjenne seg vesal av frost
- dårleg, ussel, ring
Døme
- eit vesalt verk