Nynorskordboka
verkeleggjere
verkeleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verkeleggjeraå verkeleggjere | verkeleggjer | verkeleggjorde | har verkeleggjort | verkeleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verkeleggjord + substantiv | verkeleggjort + substantiv | den/det verkeleggjorde + substantiv | verkeleggjorde + substantiv | verkeleggjerande |
Tyding og bruk
gjere til røyndom;
Døme
- verkeleggjere draumane sine