Nynorskordboka
verdsleggjere
verdsleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verdsleggjeraå verdsleggjere | verdsleggjer | verdsleggjorde | har verdsleggjort | verdsleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verdsleggjord + substantiv | verdsleggjort + substantiv | den/det verdsleggjorde + substantiv | verdsleggjorde + substantiv | verdsleggjerande |
Tyding og bruk
gjere meir verdsleg (og mindre prega av religion);
Døme
- verdsleggjere kyrkjemusikken