Nynorskordboka
velur
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein velur | veluren | velurar | velurane |
| inkjekjønn | eit velur | veluret | velur | velura |
Opphav
frå fransk; av latin villosus ‘loden’Tyding og bruk
vove stoff i ull med ru overflate som liknar fløyel
Døme
- kjøpe sofa i velur;
- teppet er av velur