Nynorskordboka
velsigning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei velsigning | velsigninga | velsigningar | velsigningane |
Tyding og bruk
- i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godleik og medynk
Døme
- lyse velsigninga over kyrkjelyden;
- ta imot velsigninga
- godt omstende eller god lagnad;
Døme
- det er ei velsigning å ha deg her;
- eg kjende det som ei velsigning å få sleppe
Døme
- de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket;
- få velsigning av sjefen til å gå i gang med noko