Artikkelside

Nynorskordboka

veite 2

veita

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å veitaå veiteveitarveiterveittehar veittveit!
veitarveitahar veitaveit!veita!veite!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
veitt + substantivveitt + substantivden/det veitte + substantivveitte + substantivveitande
veita + substantivveita + substantivden/det veita + substantivveita + substantiv

Opphav

norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’

Tyding og bruk

leie bort (vatn), grøfte
Døme
  • veite ut, vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere (jorda) tørr(are) med grøfting