Nynorskordboka
veik 1, veike 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein veik | veiken | veikar | veikane |
| veiker | veikene | ||
| ein veike | veikar | veikane | |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
tråd eller strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff i stearinlys eller liknande og brenn med klar flamme