Nynorskordboka
vegkant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vegkant | vegkanten | vegkantar | vegkantane |
Tyding og bruk
kant eller side av vegen med skråning mot veggrøfta
Døme
- stå i vegkanten;
- sjå opp for lause vegkantar