Nynorskordboka
vegfarande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vegfarande | vegfarande | vegfarande | vegfarande |
Opphav
norrønt vegfarandiTyding og bruk
som ferdast etter vegen;
som reiser
Døme
- vegfarande folk
- brukt som substantiv:
- ferdafolk og andre vegfarande