Nynorskordboka
utstøytt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utstøytt | utstøytt | utstøytte | utstøytte |
Tyding og bruk
Døme
- dei utstøytte partimedlemene;
- kjenne seg utstøytt frå samfunnet;
- ein moskus som er utstøytt frå flokken
- brukt som substantiv:
- han vart ein utstøytt