Nynorskordboka
urydde, urydje, urø
urydda, urydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å urø | urør | urødde | har urødd | urø! |
har urøtt | ||||
å uryddaå urydde | uryddar | urydda | har urydda | urydd!urydda!urydde! |
å urydjaå urydje | uryd | urudde | har urudd | uryd! |
har urudt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
urødd + substantiv | urødd + substantiv | den/det urødde + substantiv | urødde + substantiv | urøande |
urøtt + substantiv | ||||
urydda + substantiv | urydda + substantiv | den/det urydda + substantiv | urydda + substantiv | uryddande |
urudd + substantiv | urudd + substantiv | den/det urudde + substantiv | urudde + substantiv | urydjande |
urudt + substantiv |
Tyding og bruk
lage uorden (i), rote ut, skiple
Døme
- urydde (i) rommet