Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

urett 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein uretturettenurettarurettane

Tyding og bruk

  1. urimeleg handlemåte;
    urettferd;
    overgrep
    Døme
    • hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere urett mot nokon;
    • eg er redd dei gjer ho urett;
    • dei kjempar mot all uretten i verda
  2. det å ta feil;
    Døme
    • eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

  • med urette
    utan grunn;
    feilaktig
    • han er med urette mistenkt for tjuveri