Nynorskordboka
ungdom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ungdom | ungdomen | ungdomar | ungdomane |
| ungdommen | ungdommar | ungdommane | |
Tyding og bruk
- det å vere ung (1)
Døme
- framleis ha ungdomen i seg;
- ungdoms mot, ihuge;
- barndom, ungdom, manndom og alderdom
- tidsrom da ein er ung (1)
Døme
- vere mykje sjuk i ungdomen;
- i min ungdom (var det slik) – da eg var ung
- ung (1) person
Døme
- vere sprek som ein ungdom;
- møte to ungdomar;
- ungdomane – dei unge, ungdomen
- kollektivt: unge folk
Døme
- idrettsungdom(en);
- skuleungdom(en);
- ungdomen i bygda;
- ungdomen i dag;
- tilbod til barn og ungdom;
- mykje staut ungdom