Nynorskordboka
undervurdere
undervurdera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å undervurderaå undervurdere | undervurderer | undervurderte | har undervurdert | undervurder! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
undervurdert + substantiv | undervurdert + substantiv | den/det undervurderte + substantiv | undervurderte + substantiv | undervurderande |
Tyding og bruk
vurdere til å vere dårlegare enn det som er tilfellet;
verdsetje for lågt;
tru for dårleg om
Døme
- undervurdere motstandaren;
- ein skal ikkje undervurdere innsatsen hans
- brukt som adjektiv:
- Stavanger er ein undervurdert by