Nynorskordboka
underhalding, underhaldning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei underhalding | underhaldinga | underhaldingar | underhaldingane |
ei underhaldning | underhaldninga | underhaldningar | underhaldningane |
Tyding og bruk
(arrangert) tidtrøyte, (framvist) moro, trøyskap
Døme
- ta seg av underhaldinga;
- fest med underhalding;
- programmet var god underhalding