Nynorskordboka
ulydig, ulydug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ulydig | ulydig | ulydige | ulydige |
| ulydug | ulydug | ulyduge | ulyduge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ulydigare | ulydigast | ulydigaste |
| ulydugare | ulydugast | ulydugaste |
Tyding og bruk
som ikkje vil lystre
Døme
- vere ulydig mot foreldra, Gud