Artikkelside

Nynorskordboka

ulykkestilfelle, ulykketilfelle, ulukkestilfelle, ulukketilfelle

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit ulukkes­tilfelleulukkes­tilfelletulukkes­tilfelleulukkes­tilfella
eit ulukke­tilfelleulukke­tilfelletulukke­tilfelleulukke­tilfella
eit ulykkes­tilfelleulykkes­tilfelletulykkes­tilfelleulykkes­tilfella
eit ulykke­tilfelleulykke­tilfelletulykke­tilfelleulykke­tilfella

Tyding og bruk

utilsikta situasjon eller hending;
Døme
  • han døydde ved eit ulykkestilfelle