Nynorskordboka
brisk 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brisk | brisken | briskar | briskane |
Opphav
av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2Tyding og bruk
(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
- han slengde seg ned på brisken