Nynorskordboka
uerstatteleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
uerstatteleg | uerstatteleg | uerstattelege | uerstattelege |
Tyding og bruk
som ikkje kan erstattast;
svært verdifull, umistande
Døme
- uerstattelege verdiar gjekk tapt;
- eit uerstatteleg tap