Nynorskordboka
tørke 3, turke 3
tørka, turka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tørkaå tørke | tørkar | tørka | har tørka | tørk!tørka!tørke! |
å turkaå turke | turkar | turka | har turka | turk!turka!turke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tørka + substantiv | tørka + substantiv | den/det tørka + substantiv | tørka + substantiv | tørkande |
turka + substantiv | turka + substantiv | den/det turka + substantiv | turka + substantiv | turkande |
Opphav
norrønt þurka; av tørrTyding og bruk
- fjerne væske ut av eller bort frå;gjere tørr (1)
Døme
- tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
- sola tørkar ut huda;
- tørke seg i ansiktet med handduken;
- éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
- tørke inn nota – ta nota opp or sjøen
- fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
Døme
- tørke tårer;
- tørke støv;
- tørke opp vatnet frå golvet;
- tørke bort ein flekk;
- tørke av seg fliren
- med sløyfa objekt:
- tørke av bordet, tavla;
- tørke opp frå golvet
Faste uttrykk
- tørke overvaske (golvet, benken) lett