Artikkelside

Nynorskordboka

brensel

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit brenselbrenseletbrenselbrensla
brenslet

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda