Nynorskordboka
tvita, tvitake
tvitaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvita | tvitar | tvitok | har tvitatt | tvita! |
| tvitek | har tviteke | |||
| å tvitakaå tvitake | tvitak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tvitatt + substantiv | tvitatt + substantiv | den/det tvitatte + substantiv | tvitatte + substantiv | tvitakande |
| tviteken + substantiv | tviteke + substantiv | den/det tvitekne + substantiv | tvitekne + substantiv | |
Opphav
norrønt tvítakaTyding og bruk
ta (noko) to gonger;
ta opp att, gjenta
Døme
- tvita spørsmålet