Nynorskordboka
tvihalde
tvihalda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvihaldaå tvihalde | tviheld | tviheldt | har tvihalde | tvihald!tvihaldt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tvihalden + substantiv | tvihalde + substantiv | den/det tvihaldne + substantiv | tvihaldne + substantiv | tvihaldande |
Tyding og bruk
- halde (hardt) med begge hendene;halde fast og ikkje sleppe
Døme
- han tviheld på mobilen sin
- i overført tyding: halde heilt fast ved;ikkje ville gje slepp på
Døme
- tvihalde på retten sin;
- ho tviheldt på forklaringa si