Nynorskordboka
tvibeite
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tvibeite | tvibeitet | tvibeite | tvibeita |
Tyding og bruk
- to dragdyr spente for same køyregreia
Døme
- køyre plog med tvibeite
- det å bruke tvibeite (1)
Døme
- hestane går i tvibeite