Nynorskordboka
turne 2
turna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turnaå turne | turnar | turna | har turna | turn!turna!turne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| turna + substantiv | turna + substantiv | den/det turna + substantiv | turna + substantiv | turnande |
Opphav
frå tysk; omlaga av turnereTyding og bruk
- vere med i turn;drive gymnastikk
Døme
- turne godt
- delta i turn som konkurranseidrett
Døme
- turne i NM