Nynorskordboka
tupere
tupera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuperaå tupere | tuperer | tuperte | har tupert | tuper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tupert + substantiv | tupert + substantiv | den/det tuperte + substantiv | tuperte + substantiv | tuperande |
Tyding og bruk
kjemme (håret) oppover for å få til å verke fyldigare
Døme
- tupere håret
Faste uttrykk
- tupere segtupere håret sitt