Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

brekk 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit brekkbrekketbrekkbrekka

Opphav

av brekke (2

Tyding og bruk

  1. det å brekke eller bli brekt;
  2. Døme
    • gjere eit brekk for å skaffe pengar