Nynorskordboka
trøye 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trøye | trøya | trøyer | trøyene |
Opphav
norrønt treyja, frå lågtysk; truleg frå gammalfranskTyding og bruk
- kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst eller ytst)
Døme
- ta på seg bukse og trøye
- som etterledd i
- helsetrøye
- ulltrøye
- undertrøye
- stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå til dømes frakk (1
Faste uttrykk
- bli varm i trøyavenje seg til forholda