Nynorskordboka
trofé
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
trofe
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein trofe | trofeen | trofear | trofeane |
| ein trofé | ||||
| troféen | troféar | troféane | ||
| inkjekjønn | eit trofe | trofeet | trofe | trofea |
| eit trofé | trofé | |||
| eit trofé | troféet | troféa | ||
Uttale
trofeˊOpphav
frå latin, av gresk tropaion ‘sigersteikn’, av trope ‘det å jage fienden på flukt’Tyding og bruk
- ting vunnen i kamp eller tevling og eventuelt utstilt til minne
Døme
- setje trofeet på peishylla
Døme
- hengje opp trofea på veggen
- dekorasjon av samanstilte våpen