Nynorskordboka
trille 4
trilla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trillaå trille | trillar | trilla | har trilla | trill!trilla!trille! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trilla + substantiv | trilla + substantiv | den/det trilla + substantiv | trilla + substantiv | trillande |
Opphav
italiensk trillare, kanskje samanheng med III trilleTyding og bruk
- syngje, spele triller
- songarinna var god til å trille;
- fuglane trilla og song
- i presens partisipp:
- ein trillande lått – ein lått som minner om triller