Nynorskordboka
bravur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bravur | bravuren | bravurar | bravurane |
Uttale
bravuˊrOpphav
gjennom fransk bravoure, frå italiensk ‘mot, dugleik’; same opphav som bravo (2Tyding og bruk
overtydande dugleik;
god teknikk
Døme
- utføre noko med bravur