Nynorskordboka
trening
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trening | treninga | treningar | treningane |
Opphav
av trene (2Tyding og bruk
- det å trene (2, 1);aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
Døme
- fysisk trening;
- bruke fritida til trening;
- trening av hestane
- avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
Døme
- køyre ungane til trening
Døme
- mangle trening;
- få trening i førstehjelp;
- ho har trening i å halde føredrag
Faste uttrykk
- leggje seg i treningbyrje å trene
- liggje i treningdrive og trene (etter ein plan)