Nynorskordboka
transcendent, transendent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| transcendent | transcendent | transcendente | transcendente |
| transendent | transendent | transendente | transendente |
Opphav
av latin; jamfør transcendensTyding og bruk
- som går ut over grensene for det ein kan røyne;
- i matematikk: ikkje algebraisk