Nynorskordboka
toneleie, tonelægje
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tonelægje | tonelægjet | tonelægje | tonelægja |
| eit toneleie | toneleiet | toneleie | toneleia |
Tyding og bruk
område ei røyst eller eit instrument har eller brukar;
Døme
- songen gjekk i eit djupt toneleie