Nynorskordboka
brakke 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei brakke | brakka | brakker | brakkene |
Opphav
gjennom tysk; frå franskTyding og bruk
enkel trebygning brukt til mellombels innlosjering, som mellombels undervisnings- eller kontorlokale eller liknande
Døme
- arbeidarane budde i brakker;
- soldatane låg i brakka;
- barnehagen held til i brakker
Faste uttrykk
- stinn brakkestappfullt lokale;
fullt hus- bandet samla stinn brakke i klubbhuset;
- det var stinn brakke på dansegolvet