Nynorskordboka
tilfall
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilfall | tilfallet | tilfall | tilfalla |
Opphav
norrønt tilfall; jamfør tysk ZufallTyding og bruk
noko som hender, omstende, tilfelle
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilfall | tilfallet | tilfall | tilfalla |