Nynorskordboka
tileigne
tileigna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tileignaå tileigne | tileignar | tileigna | har tileigna | tileign!tileigna!tileigne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tileigna + substantiv | tileigna + substantiv | den/det tileigna + substantiv | tileigna + substantiv | tileignande |
Tyding og bruk
vie, dedisere
Døme
- tileigne nokon ei bok
Faste uttrykk
- tileigne seggjere til sitt;
skaffe seg;
ta, vinne;
eigne til seg- tileigne seg aksjar;
- ho tileignar seg erfaring;
- dei tileigna seg ny kunnskap