Nynorskordboka
tildøme, tildømme
tildøma, tildømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tildømaå tildøme | tildømer | tildømde | har tildømt | tildøm! |
| tildømte | ||||
| å tildømmaå tildømme | tildømmer | tildømde | ||
| tildømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tildømd + substantiv | tildømt + substantiv | den/det tildømde + substantiv | tildømde + substantiv | tildømande |
| tildømt + substantiv | den/det tildømte + substantiv | tildømte + substantiv | ||
| tildømd + substantiv | den/det tildømde + substantiv | tildømde + substantiv | tildømmande | |
| tildømt + substantiv | den/det tildømte + substantiv | tildømte + substantiv | ||
Tyding og bruk
la få ved dom
Døme
- tildøme kona huset