Nynorskordboka
tidskjensle
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tidskjensle | tidskjensla | tidskjensler | tidskjenslene |
Tyding og bruk
- det å merke at tida går;
- kjensle av kva klokka er;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tidskjensle | tidskjensla | tidskjensler | tidskjenslene |