Nynorskordboka
telge, telgje
telga, telgja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å telgaå telge | telger | telgde | har telgt | telg! |
| å telgjaå telgje | telgjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| telgd + substantiv | telgt + substantiv | den/det telgde + substantiv | telgde + substantiv | telgande |
| telgjande | ||||
Opphav
norrønt telgjaTyding og bruk
hogge, skjere til, spikke
Døme
- telgje økseskaft;
- telgje spekekjøt