Nynorskordboka
telegraf
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein telegraf | telegrafen | telegrafar | telegrafane |
Opphav
frå fransk; av tele- og -grafTyding og bruk
- om eldre forhold: apparat til fjernoverføring av meldingar ved hjelp av signal gjennom kablar
Døme
- trådlaus telegraf;
- det tikka inn meldingar på telegrafen
- om eldre forhold: stad med utstyr for å sende og motta telegram (1);
Døme
- staden hadde korkje telegraf eller telefon