Nynorskordboka
talje 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein talje | taljen | taljar | taljane |
| hokjønn | ei talje | talja | taljer | taljene |
Opphav
gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje (2Tyding og bruk
reiskap med tau, vaier eller kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft